eretar (ẹ)

LvP

v. a.

a. 'hériter'

b. 'faire héritier'

c. 'mettre en possession d'un héritage, doter'

Rn 3:528a [heretar ]; Lv 3:121a

FEW 4:410a [ʜᴇ̄ʀᴇ̄ᴅɪ̆ᴛᴀʀᴇ].